Globalisering, bra eller dårlig?Globalisering er en ide om at verden skal oppføre seg som et stort land.
Globalisering påvirker mennesker på forskjellige måter, men i denne oppgaven skal jeg se hvordan globalisering påvirker de som bor i u-land. Er globalisering med på å skape ulikheter mellom land og de som bor der? Er økt globalisering med på å forbedre eller forverre tilstanden i u-land? Først skal jeg se på de positive sidene ved globalisering. I denne oppgaven definerer jeg økonomisk globalisering som; Utviklingen av internasjonal handel og investering. Etter andreverdenskrig isolerte mange u-land økonomien sin fra resten av verden. I dag har de fleste åpnet opp igjen, men jeg skal se på hvordan dette har påvirket disse landene og jeg skal se på land som fortsatt har en «lukket» økonomi. Globalisering spiller en større rolle i dagens samfunn. Globalisering skaper nye muligheter for u-land som: overføring av teknologi, muligheten til å komme inn i et utviklet marked, vekst og forbedring av produktivitet og levestandar, men det kommer med en pris. Globalisering kommer med utfordringer som environmental deterioation, et ustabilt kommersielt marked og større forskjeller mellom mennesker i et land og land generelt.
Globalisering hjelper u-land å handle med resten av verden for økonomisk vekst, som fører til økt velferd og levestandard (løse fattigdoms problemer i landet) i landet. Før kunne ikke u-land handle med resten av verden på grunn av handels restriksjoner og derfor fikk ikke u-land den samme økonomiske veksten som i-land. Organisasjoner som World bank har derimot oppfordret u-land til å blant annet endre regler for handel, mot store lån som skal hjelpe dem i gang med utvikling. Mange u-land startet med å fjerne tariff og åpne opp markedet (free marked). Et eksempel er Kina som har hatt en enorm økonomisk vekst de siste årene 20. I-land får muligheten til å investere i den kinesiske økonomi, som igjen skapte mange jobber for de fattige. En bivirkning av dette er at fattigdom i verden har gått ned.
Globalisering har styrket bånd mellom land og har gjort at land er avhengig av hverandre, ifølge: «U-land er avhengig av I-land for ressurser og teknologi, men i-land er avhengig av u-land for (raw materials), mat og olje». En annen positiv side ved et åpent marked er at varer og mennesker kan reise raskere mellom land. At land er avhengig av hverandre har også ført til at kommunikasjon mellom land, individer og bedrifter har økt, noe som har ført til et enda mer åpent marked, som fører til økt økonomisk vekst. Ett studie viser at over 42 land fra 1990 til 2011 har hatt økonomisk vekst på grunn av økonomisk globalisering, men man ser at de store vinnerne er utviklede land, men u-land har fortsatt hatt vekst. Faren er at forskjellen skal bli for stor mellom u-land og utviklede land.Globalisering har vært med å skape et bedre helse og utdannings system i u-land. Dette er på grunn av at mange av jobbene som kommer på grunn av globalisering krever høyere utdanninger.
Utdanning og helse er to viktige faktorer som forbedrer posisjonen til hvilket som helst land og økt utdanning og helse fører til økt økonomisk vekst. Gjennom økonomisk vekst i u-land har staten mer penger å bruke på bedre helsetjenester og de kan bruke mer penger på utdannelse, noe som har ført til at de fattige i u-land har lært seg og skrive og lese. I 2004 sa the World Bank: «With globalization, more than 85 percent of the world’s population can expect to live for at least sixty years and this is acually twice as long as the average life expectany 100 years ago».I 1993 ville USA slutte å importere varer som var produsert av barn og omkring 50.000 barn sluttet å jobbe i «Sweatshops» i Bangladesh. UNICEF og andre organisasjoner undersøkte hva som skjedde med disse barna. Rundt 10.000 av barna gikk tilbake til skolen, men resten av barna endte opp i verre tilstander som barneprostitusjon og steinhugging.
Det betyr ikke at det er greit hvordan barn behandles i «Sweatshops», men mulighetene for de fattige er begrenset og konsekvensene av handels restriksjoner kan skape verre situasjoner for mange. Økonomisk globalisering spiller en stor rolle i økonomisk vekst og økt velferd i et land, men problemet er at alle ikke får godene som kommer med globalisering. U-land som Kina og India har de siste 20-årene vokst mer en I-land, men deler av Afrika har fortsatt fortsatt mye fattigdom blant annet på grunn av dårlige handels regler og usikkerhet i landet. Et annet problem er at bedrifter fra I-land utnytter ofte arbeidskraften i u-land med dårlige lønninger og arbeidsforhold. Bedrifter som flytter produksjonen til u-land øker også arbeidsledigheten i det landet bedriften før var plassert.
Globalisering er også med på å ødelegge nature. Mennesker har kontroll over nature og har muligheten til å endre hvordan vi misbruker resursser, men menneskers påvirkning på naturen er blitt veldig aggresiv på grunn av økt menneskelig og økonomisk vekst. Det globale miljøet har blitt ødelagt på mange måter. I boken “Poverty and Environmental Degradation” skriver Mabogunje at verdens populasjon har vokst fort de siste 100årene, spesielt I u-land. Dette har ført til at mange mennesker ender opp I en posisjon med dårlige levevilkår. Et resultat av dette er at de kutter ned skog for å gjøre om til gårder hvor de kan dyrke mat for å overleve. At man kutter ned skog for å gjøre om til gårder fører til at mange arter ikke lenger har et område å leve og vokse og de blir utrydningstruet. Mange steder er Jorden også blitt desertification og Jorden er ikke lenger drykbar.
Globalisering har også ført til forurensing av mange land I verden. Luftfururensing, vannforurensing og klima endringer er blitt et problem som alle land I hele verden er nødt til å samarbeide for å fikse. Det er mange forskjellige grunner for forurensingen. En grunn for at luften er blitt forurenset og globaloppvarming er økt antall biler. For eksempel I Shanghai, hvor antall biler på veien øker hver uke og på noen veier er det ikke lov å bruke sykkel. Økt bruk av kjemikalier, fertilizers og pesticides ere n annen grunn for forurensing.
For at bønder skal kunne produsere mer agricultural produkter bruker bønder I mange land fertilizers and pesticides som forurenser vannkilder og er veldig skadelig for miljøet og menneskers helse. Globalisering er også med på å øke forskjellen mellom de rike og de fattige. Globalisering påvirker alle som er med I den internasjonale økonomien.
Selvom mange u-land har kommet seg ut fra fattigdom ved hjelp av globalisering og har utviklet en bra økonomi, er det de rike i-land som får mest utbytte fra globalisering og blir rikere og sterkere. Bedrifter I i-land kan tjene mye penger på å flytte produksjonen til et u-land. Bedrifter kan utnytte arbeidere I u-land for lave lønninger, lange arbeids dager og farlige arbeidsforhold. Bedrifter kan gjøre dette fordi utviklingsland ikke har lover som forbyr dem å flytte bedriften til andre land. En annen ting bedrifter gjør etter hvert når arbeiderne vil ha høyere lønn, er at de flytter bedriften til land som har lavere lønn.
Dette fører til at land kjemper om å ha den laveste lønnen for sine arbeidere. Dette gjør det vanskelig for de som bor I u-land å tjene bra. Dette fører til at forskjellen mellom rike og fattige blir enda større.Den raske økonomiske veksten I u-land har ført til at forskjeller I inntekt og levestandar mellom de som bor I byene og de som bor utenfor byene. Den økonomiske veksten skjer ofte først I industriområder og I byer, så de med høyere utdanning får høyere inntekt og forbederer sin egen levestandar. De som bor utenfor byene I u-land er ofte avhengig av agriculture som ikke gir mye inntekt og I noen tilfeller taper bøndene penger på grunn av miljø endringer som gjør det vanskelig for agriculur. En bivirkning av økonomisk vekst er at prisene på varer og andre ting som er essensielt for å overleve blir dyrere. Dette påvirker de fatige og gjør det vanskeligere for dem å overleve.
Conclusion paragraph:Globalisering har positive og negative sider for u-land. Globalisering er med på å åpne opp markedet for import og eksport. En bra bivirkning av dette er at det åpner opp for mange nye jobber og gir tilgang for ny teknologi. Det negative med dette er at den sosiale støtten ikke ofte er tilstede i u-land og det er ingen støtte når man ikke har jobb. Land som har endret sine handels regler og åpnet opp for globalisering har hatt økt velferd, men det finnes fortsatt land som Nord-Korea og land i Afrika som ikke har endret sine handelsregler og har ikke fått noe nytte av globalisering. Det handler også om at investorer ikke vil invistere i disse landene pågrunn av usikkerhet som krig og korrupsjon. Jeg tror globalisering er viktig for teknologisk utvikling og for å øke velferd i u-land.
De som tjener mest på globalisering er internasjonale bedrifter som flytter produksjon til u-land. Der kan de produsere varene sine billig og selge produktene på et marked for profit. Jeg tror globalisering er en bra ting, men jeg tror hvem man spør har mye å si om hvilket svar man får. En mann fra et fattig strøk I et u-land vil nok ikke like økonomisk globalisering like mye som en sjef I en internasjonal bedrift.
Kilder:file:///C:/Users/Magnus/Downloads/Bardhan,%20P.%20_Does%20Globalization%20…%20in%20Scientific%20Americanhttps://www.youtube.com/watch?v=8sSNyXEShqIhttps://www.ged-project.de/wp-content/uploads/2014/03/Globalization_report_2014_final.pdf10.10.2018https://www.linkedin.com/pulse/impact-globalization-developing-countries-fairooz-hamdi10.10.2018https://studymoose.com/negative-effects-of-globalization-essay14.10.2018
